• Abonner på nyheter
  • FacebookFølg oss
  • KontaktKontakt oss
  • Language

Om kommunen

Klæbu kommer av norrønt Kleppabú, første ledd er klepp, 'fjellknatt', som helst står for leir- og jordbygdene langs Nidelva, annet ledd betyr 'bygd'.

Klæbu ligger ca 20 km sør for Trondheim. Klæbu har fine naturområder for utfart, Nordmarka og Brungmarka for å nevne to. Selbusjøen ligger også delvis i Klæbu. Nidelva er på sitt dypeste i Trongfossen ved Hyttfossen i Klæbu med 56 m og er med dette Norges dypeste elv. Forøvrig er det Trongfossen som er motivet i Klæbus kommunevåpen.

Ledelse

Klæbu kommune er organisert med et administrativt lederteam og resultatenheter.


Rådmann:
Kjetil Mjøsund
mobil: 950 30 944
e-post: kjetil.mjosund@klabu.kommune.no

Kommunalsjefer:
Johnny Nilssen
kommunalsjef kultur og oppvekst
mobil: 928 05 436
e-post: johnny.nilssen@klabu.kommune.no

Siri Ekle Skaanes
kommunalsjef helse og omsorg
mobil: 476 68 113
e-post: Siri.Ekle.Skaanes@klabu.kommune.no

Elisabeth Høyem
kommunalsjef eiendom og kommunalteknikk
mobil: 908 84 210
e-post: elisabeth.hoyem@klabu.kommune.no

Økonomisjef :
Jan Petter Opedal
Mobil: 913 19 651
e-post: Jan.Petter.Opedal@klabu.kommune.

Organisasjonskart
Kommunevåpen

Klæbus kommunevåpen kan som hovedregel bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon.

 

 

Kommunevåpenet for Klæbu kommune ble utformet med blå flanker på sølvbunn i 1983. Om kommunevåpenet sier utformeren : ”Trongfossen” – fossestryk i øverste del av Nidelva. Trongfossen er selvfølgelig gammel både som naturfenomen og som navn. Navnet er utvilsomt blitt til på geografisk grunnlag, en kraftig innsnøring av et elveløp.

Hyttfossen er en foss i Nidelva i Klæbu kommune.
Fossens navn kommer av at det opprinnelig ble drevet et smelteverk her (tysk Hütte, «smelteverk»), det ble drevet industrivirksomhet frem til ca. 1936. Fossen og vassdraget er regulert, kraftstasjonene Løkaunet og Svean ligger nedenfor Hyttfossen.

I dag er dette et fint turterreng i området. Nidelvas dypeste punkt, 56 meter, befinner seg her.

Bruk av kommunevåpenet
Det er ikke noen egen lov for bruk av kommunevåpen i Norge. Vi har imidlertid regler om statsmyndighetenes godkjenning av våpen og flagg, forbudene mot misbruk og påbudene om korrekte bruksmåter. Kommunestyret/fylkestinget har enerett til bruk av eget kommunevåpen.

Normalforskrifter for bruk av kommunevåpen
Vedtatt av styret i Norske Kommuners Sentralforbund 12.11.1976

§1. Definisjon
....kommunenes/fylkeskommunenes våpen, fastsatt ved kongelig resolusjon den .... er: I (angivelse av bunnfarge/bunnmetall) (beskrivelse av våpenet med farge/metallangivelse). Flagg med (beskrivelse av våenet med fargeangivelse) på (farge) bunn, i rektangulær form i forholdet ..:../kvadratisk form. Til dekorativ bruk kan våpenet utformes som vimpel eller hengende banner. Våpenet omfatter enhver heraldisk form.

§ 2. Generelle bestemmelser om bruk
Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon. 
Bruk av våpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse. 
Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet.

§ 3. Bruk av våpenskjold
Våpenskjold skal brukes med sine farger med mindre særskilt tillatelse foreligger.
Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelse brukes til jakkemerke m.v.

§ 4. Bruk av komuneflagg
Flagget kan heises når kommunestyret/fylkestinget har møte og ellers etter nærmere bestemmelse.

§ 5. Bruk av våpenet i faner, vimpler m.v.
Våpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger.
Til dekorativ bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner etter nærmere bestemmelse.

§ 6. Bruk av våpen i stempel og segl
Våpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med etatens eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten.
Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumneter, til lukking av konvolutter o.l.

§ 7. Våpenets utforming og utførelse
Våpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer, f.eks. plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert.
Enhver utføring av våpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner.

Åpningstider
Rådhuset - ekspedisjonstid

Mandag-fredag, kl. 09.00-15.00
Jul- og nyttårsaften, stengt.

NAV Klæbu - åpningstider

Våre åpningstider er:
Mandag, onsdag, torsdag og fredag fra kl. 0900 – 1400, tirsdager 1200 – 1400

Telefon: 55 55 33 33

- Timeavtaler betjenes utenfor disse tidene
- Publikums PC'er og telefon kan benyttes
- Levering av papirer gjøres i postkasse merket NAV

For generell informasjon:
nav.no

Klæbu legesenter - åpningstider

Hjemmeside Klæbu legesenter

Hjemmesykepleien - telefontid

Telefontid vakttelefon alle dager: kl. 13.30-15.00 og 17.30-19.00
Vakttelefon: 928 00 398
Kontortlf: 902 37 239

Helsestasjonen - åpningstider

Tlf: 97 77 28 52

Beste ringetid til helsestajonen er tirsdager og onsdager. Andre dager ring eller send SMS til fast helsesøster.

Åpningstider:

Mandag til fredag kl. 09.00 til 14.00 (pause kl. 11.30-12.30).

Åpen dag: Onsdager kl. 12.30-14.00 (uten avtale).

Klæbu ungdomsskole
Helsesøster: Tina Tolland, tlf: 928 00 393 mandager til fredag 09.00 -13.00.

Sørborgen skole
Helsesøster: Siv Anja Mienna, tlf: 90 68 66 56.  Trefftid på skolen tirsdag, onsdag og torsdag kl 09.00-13.00.

Tanem skole
Helsesøster: Siv Anja Mienna, tlf: 90 68 66 56.  Trefftid på skolen mandag og fredag 09.00-13.00.

Helsestasjon for ungdom

Åpningstid tirsdag 16.00-17.30 på Klæbu helsestasjon.  Oppstart 5.september 2017.

Helsestasjon

Ledende helsesøster: Maria Almo-Stabell Tlf: 90790146 .

Helsesøster: Marit Segtnan Tlf: 92805450

Helsesøster: Turid Johansen Tlf: 46810710

Jordmor: Eila Løvold Tlf: 90839147 Helsestasjonen to dager i uka (tirsdag og torsdag)

Fakta om Klæbu kommune fra SSB

Fakta fra SSB