Formålet med driveplikten
De globale utfordringene knyttet til matsikkerhet, klima og befolkningsøkning gjør det stadig viktigere å styrke virkemidler som kan bidra til matproduksjon. Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs, og det er også en viktig del av kulturlandskapet. Eiere av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar i denne sammenheng.
De nye bestemmelsene, som trådte i kraft 1. juli 2009, innebærer at driveplikten er en personlig og varig plikt som ikke er knyttet opp mot ervervet av en eiendom. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt.
Hvilke eiendommer omfattes av driveplikten?
Den nye drivepliktsbestemmelsen i jordloven § 8 fastslår at jordbruksareal skal drives. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite, slik disse er definert i AR5, arealklassifisering fra Skog og Landskap.. Driveplikten er heller ikke knyttet til noe vilkår om lønnsom drift.
Hvem er ansvarlig for å oppfylle driveplikten?
Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan imidlertid velge om han selv vil drive eiendommen eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter.
Drivepliktens varighet
Eier har plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Driveplikten gjelder for alle eiere fra 1. Juli 2009, da bestemmelsene trådte i kraft.
Drivepliktens innhold når eier selv velger å drive jordbruksarealet
Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren egenhendig må forestå driften. Eier må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies bort.
Drivepliktens innhold når eieren velger å leie bort jordbruksarealet
Når en avtale om bortleie av jordbruksareal er inngått skal den sendes til kommunen, som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfylt.
Jordlovens § 8 fastslår av avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom. Avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Det er dessuten uttrykkelig slått fast at eieren ikke skal ha adgang til å si opp avtalen i 10-års perioden. Avtalen kan imidlertid heves ved mislighold,
Det er landbruksmyndigheten som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Eier eller leier kan forelegge spørsmålet for kommunen, som skal gi rettledning før avtale om bortleie blir opprettet. Det beror på et konkret skjønn hvorvidt avtalen gir en driftsmessig god løsning. Avstanden, veistandard, trafikktetthet og naturgitte forhold er eksempelvis momenter det kan legges vekt på.
Fritak for driveplikt
Jordlovens § 8 er en ny bestemmelse med regler om adgangen til å søke om fritak fra driveplikten. Drivepliktens formål står sentralt ved vurderingen av fritakssøknad. Det skal foretas en individuell og konkret vurdering.
Om det er søkt om fritak fra driveplikten, er fristen for å starte drift suspendert. Dette er i samsvar med gjeldende praksis og blir videreført med de nye reglene i jordloven.
Ved fritaksavgjørelsen skal det legges vekt på følgende momenter:
- Hvor viktig er det å holde jordbruksarealet i hevd?
- Størrelsen på arealet.
- Avkastningsevnen på arealet.
- Om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealer som tilleggsjord, og
- Søkerens livssituasjon.
> Mer informasjon om driveplikten finner du her!