Beskrivelse
Er du eier av en en eiendom med jordbruksareal, har du plikt til å sørge for at jorda drives i hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved at du selv driver arealet eller leier bort arealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom for minimum 10 år av gangen. Er du ny eier, må du innen ett år ta stilling til om du ønsker å drive arealet selv eller leie det bort. For å få fritak for driveplikten, må du sende søknad til kommunen. Kommunen kan gi fritak for en viss tid eller varig. Det kan også stilles vilkår for fritaket.
Formålet med driveplikten.
De globale utfordringene knyttet til matsikkerhet, klima og befolkningsøkning gjør det stadig viktigere å styrke virkemidler som kan bidra til matproduksjon. Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs, og det er også en viktig del av kulturlandskapet. Eiere av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar i denne sammenheng.
De nye bestemmelsene, som trådte i kraft 1. juli 2009, innebærer at driveplikten er en personlig og varig plikt som ikke er knyttet opp mot ervervet av en eiendom. Plikten innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt.
Hvilke eiendommer omfattes av driveplikten?
Den nye drivepliktsbestemmelsen i jordloven § 8 fastslår at jordbruksareal skal drives. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite, slik disse er definert i AR5, arealklassifisering fra Skog og Landskap.. Driveplikten er heller ikke knyttet til noe vilkår om lønnsom drift.
Hvem er ansvarlig for å oppfylle driveplikten?
Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan imidlertid velge om han selv vil drive eiendommen eller leie bort jordbruksarealene på de vilkår loven setter.
Drivepliktens varighet.
Eier har plikt til å drive eiendommens jordbruksareal så lenge vedkommende er eier. Driveplikten gjelder for alle eiere fra 1. Juli 2009, da bestemmelsene trådte i kraft.
Drivepliktens innhold når eier selv velger å drive jordbruksarealet.
Eier som velger å oppfylle driveplikten personlig må stå faktisk og økonomisk ansvarlig for driften. Dette innebærer ikke at eieren egenhendig må forestå driften. Eier må være den som legger planer for driften og står ansvarlig for innkjøp av driftsmidler og salg av produkter. Det er adgang til å drive ved hjelp av ansatte, men eiendommen kan ikke forpaktes eller leies bort.
Drivepliktens innhold når eieren velger å leie bort jordbruksarealet.
Når en avtale om bortleie av jordbruksareal er inngått skal den sendes til kommunen, som dermed får mulighet til å kontrollere om vilkårene for bortleie etter jordloven er oppfylt.
Jordlovens § 8 fastslår av avtalen om bortleie må gjelde jordbruksarealet på eiendommen, jorda må leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom. Avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig og føre til driftsmessig gode løsninger. Det er dessuten uttrykkelig slått fast at eieren ikke skal ha adgang til å si opp avtalen i 10-års perioden. Avtalen kan imidlertid heves ved mislighold,
Det er landbruksmyndigheten som må ta stilling til hva som er en driftsmessig god løsning. Eier eller leier kan forelegge spørsmålet for kommunen, som skal gi rettledning før avtale om bortleie blir opprettet. Det beror på et konkret skjønn hvorvidt avtalen gir en driftsmessig god løsning. Avstanden, veistandard, trafikktetthet og naturgitte forhold er eksempelvis momenter det kan legges vekt på.
Fritak for driveplikt.
Jordlovens § 8 er en ny bestemmelse med regler om adgangen til å søke om fritak fra driveplikten. Drivepliktens formål står sentralt ved vurderingen av fritakssøknad. Det skal foretas en individuell og konkret vurdering.
Om det er søkt om fritak fra driveplikten, er fristen for å starte drift suspendert. Dette er i samsvar med gjeldende praksis og blir videreført med de nye reglene i jordloven.
Ved fritaksavgjørelsen skal det legges vekt på følgende momenter:
- Hvor viktig er det å holde jordbruksarealet i hevd?
- Størrelsen på arealet.
- Avkastningsevnen på arealet.
- Om det i området der eiendommen ligger er bruk for jordbruksarealer som tilleggsjord, og
- Søkerens livssituasjon.
Målgruppe
Eiere av jordbruksareal (som omfatter fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite).
Kriterium/vilkår
Kommunen vil legge vekt på:
- Hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd
- Arealets størrelse og avkastningsevne
- Om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i det området der eiendommen ligger
- Søkerens livssituasjon
Vedlegg
Kart over eiendommen
Søknadsfrist
Innen ett år fra overtakelsesdato.
Søknadsbehandling
Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.
Saksbehandlingstid
Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.
Mulighet til å klage
Både du som søker og andre med rettslig klageinteresse kan klage hvis du eller dere er misfornøyd med vedtaket. Fristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.