Brungmarka ligger sør for den vestlige delen av Selbusjøen og går mot vest over i Flåmarka. Marka har sitt navn etter elva Brunga, som kommer fra noen småvann og myrer sør og sørvest for det 637 meter høye Brungfjellet. Fra Selbusjøen stiger terrenget ganske bratt opp til om lag 350 meter for deretter å flate noe ut. Skogstraktene lengst nord i Brungmarka ligger på mellom 400 og 450 meter mens fjelltraktene lengst sør ligger på 600 til vel 800 meter med det 941 meter høye Reinsfjellet i sørøst som høyeste punkt.
Brungmarka (og Flåmarka) utgjør den nordvestligste delen av et stort, sammenhengenede og i stor grad uberørt skog- og fjellområde som ligger mellom Selbu og Tydal i øst, Selbusjøen, Brøttem og flå i nord, Gauldal i vest og sør, og med Glåmos og Aursunden som en naturlig søndre begrensning. Dette enorme området er Trondheims nærmeste villmarksområde med vidstrakte skoger, fjellvidder og fjell som rager opp mot tusen meter, og som Brungmarka er en liten del av.
På et oversiktskart vil vi se at Klæbu strekker seg kileformet sørover fra Brøttem og Selbusjøen mellom nabokommunene Selbu i øst og Melhus i vest. Meget grovt kan vi si at denne delen av Klæbu er Brungmarka.
Den gamle Brungmarkens allmenning eksisterte til 1793, da danskekongen lot general Georg Fredrik von Krogh i Trondheim få kjøpe hele almenningen . Han satt så med eiendommen til 1829, da den ble overtatt av seks gårdbrukere i Klæbu. Siden har den skiftet eiere flere ganger, og det er i dag tre gårder i Klæbu som sitter med hver sin part av den opprinnelige almenningen, med Moen- gård som den klart største eier. Om lag 30 prosent av Brungmarka-eiendommene består av drivverdig skog. Grunneierne bruker området til jakt, fiske og beite.
Adkomst
Den mest brukte adkomsten til Brungmarka går gjennom Brøttem i Klæbu. Avkjørelsen fra 704 forbi Brøttem gård merket med skilt ned til parkeringsplass ved brua over Selbusjøens vestende. Herfra er det bygget skogsveier inn Brungmarka, men disse er stengt med bom ved brua. På den andre siden av brua deler veien seg i tre. Vil man raskt og effektivt inn i området til fots, er det greies å legge kursen rett frem og ta opp langs en en bratt skogsvei rett mot sør. Veien ender straks man kommer opp på toppen av åsen (før Sikatjønna), og så er det bare å begi seg videre sørover, for eksempel mot Storavatnet og derfra op på Brungfjellet. Med sykkel kommer man lengst inn i området ved å velge veien til venstre.
En annen adkomst til området er er skogsbilveien (bomvei) som tar opp fra Fremo til parkeringsplass ved Rangåa. Herfra kan sti følges inn til Brunga og Brungafjellet.
Sørfra kan man komme inn mot Brungmarka via veien som tar av fra Lundamo østover til innsjøene Håen og Samsjøen. Parkering ved Samsjøen gir en forholdsvis grei tur (ca.7km) opp til toppen av reinsfjellet.
Seterdrift
Brungmarka har vært brukt til seterdrift og utmarksslått gjennom flere hundre år. Seterrettigheter i området er kjent fra midten av 1700-tallet, og regelmessig seterdrift fra slutten av juni til ut i september foregikk til 1938. Senere har det vært sporadisk drift på noen av vollene til utpå 1950-tallet. Det er registrert 16 setervoller i Brungmarka, men på bare ti av dem står det fremdeles hus.
Fotturer
Med unntak av skogsbilveiene som går inn i Brungmarka, er dette et turterreng uten gjennomgående veier, merkede stier serveringssteder og overnattingssteder. En og annen seterbu kan nok stå åpen, men ellers må den som ferdes her over flere dager basere seg på telt, og man må kunne orientere ved bruk kart og kompass, evt. GPS. Når dette er sagt, er mulighetene for både korte og lange fotturer nærmest ubegrensede. Vil man langt inn i marka kan en kombinasjon av sykkel- og fottur være gunstig. Brungfjellet (637 m.) og Sandafjellet (649 m.) er fine turmål for dagsturer.
Sykkelturer
Skogsbilveiene inn i Brungmarka fra Brøttem er fine å sykle på. Lengst inn i marka kommer man ved å følge veien som går fra Brøttem langs Selbusjøen østover til Vika og så bratt opp en trang dal innunder Kolbudalsåsen. Vel oppe på sørsiden av åsen er man allerede kommet opp på vel 300 meter. Herfra flater terrenget noe ut og stiger jevnt videre sørover. Langs denne veien og på sti fra der den slutter, kan man komme helt inn til Tangvoldsjøen. Veien har flere ”avstikkere” blant annet fra Koldbudalsåsen ned til Tangvoldvika ved Selbusjøen, og lenger inne i marka ned til Storvatnet. Fra fremo er skogsbilveien inn til Rangåa også en fin sykkelvei.
For øvrig arbeider Klæbu og Selbu kommuner med planer om å tilrettelegging for sykling Selbusjøen rundt. Dette vil gi en sykkeltur på om lag 9 mil.
Merk: Det er ikke like fri adgang til å sykle som å gå i naturen. Regler for for sykling i utmark finnes i friluftsloven §2. Av denne fremgår at ferdsel med sykkel i utmark er tillatt langs vei eller sti, og over alt i utmark i fjellet. Stiene i Brungmarka egner seg for det meste lite for sykling.
Skiturer
Brungmarka er godt egnet til turer også vinterstid, men det er forholdsvis bratt opp før terrenget flater ut. Det finnes ingen faste oppkjørte løyper. Utpå vinteren kan det langs skogsbilveiene være kjørt opp med snøscooter. Dette er et skiterreng først og fremst for de dem som foretrekker turer litt utenfor allfarvei og som liker å tråkke sine egne spor. I mars og april, når dagene begynner å bli lange, er det fult mulig å ta seg gjennom Brungmarka og videre sørover til Singsås eller Støren i løpet av dagen. Begge turene er ca 40 km.lange og krever at man er i god form.
Selbusjøen
Brungmarka er ca 30 km. Lang og dekker et areal på 57, 8 kvadratkilometer. Innsjøen er Norges 13. største (nr. 14 om vi regner Essandsjøen/Nesjøen i Tydal som èn sjø) og er en dal av Neavassdraget. Det er langs vestlige delen av Selbusjøen, som kalles Trongsundet, gode muligheter for bading og soling. Fra høydene langs sørsiden av sjøen, er det flere steder fine utsiktspunkter med utsyn utover sjøen og over mot nordsiden av sjøen med Nordmarka og terrenget nord for Dragsten.
Bærplukking
Det er i Brungmarka rike muligheter for plukking av bær. Området har store forekomster av tyttebær og blåbær, og det er som regel også multer å finne. Området preges av store myrpartier som det ofte er multer på, man behøver ikke alltid dra ”langt av lei” for å finne dem – allerede områdene omkring Sikatjønna kan gode forekomster.
Fugle- og dyreliv
Brungmarka har mye å by på av både fugle- og dyreliv. De nordlige delene av området er i stor grad påvirket av skogbruk, men lenger sørover finners det områder med gammel skog og jomfruelig terreng hvor arter som storfugl, hønsehauk og treståspette trives. På mange av skogsmyrene kan man om våren oppleve orrfuglens spill, og ved flere av vannene og de høyerliggende myrene, for eksempel nord for Tangvoldsjøen, er det i vår- og sommerkveldene et yrende liv av ender og vadefugler av forskjellige slag. Lom kan man også treffe på, og noe mer villmarkspreget enn når lommen roper i forsommernatten skal man lete lenge etter. For øvrig finnes en rekke småfuglarter, ugler og ravn. Kikkert og fuglebok bør absolutt være med på turer i Brungmarka.
Jakt og Fiske
I Brungmarka kan alle som løser jaktkort drive småviltjakt på hare, skogsfugl og rype, og alle søm løser fiskekort kan fiske. Både jakt og fiske administreres av Klæbu Grunneierlag – om kortsalg og annen informasjon se www.klaebugrunneier.com Bestandene av småvilt svinger naturligvis her som andre steder, men er jevnt over gode. Ryper finnes både på Brungfjellet, Sandafjellet og i de andre fjelltraktene i området. Områdene omkring Rensfjellet er trolig de beste for rypejakt i Trondheimsregionen. Fisket er fra brukbart til godt i de fleste bekker, elver og vann, men mye av fisken er dessverre nokså småvokst. Noen rugger finnes imidlertid, ørret på 2,8 kilo er kjent fra området.
Når det gjelder pattedyr finnes selvsagt rådyr, og elg, og i senere år har også hjorten gjort sitt inntog. Rødrev, hare , ekorn, røyskatt og mår er vanlige arter. Gaupe finnes i mer bortgjemte deler av området. Streifindivider av bjørn forekommer. Spor etter bamsen er funnet så langt nord om Kolbudalsåsen, mesten helt fremme på kanten av Selbusjøen. En liten dal ikke langt unna heter Bjørndalen, noe som tyder på at dette kan være gamle bjørnetrakter.