En tursti langs Nidelva i Klæbu
Langs hele Nidelven fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden finnes det flere flotte idylliske turstier. Langs kulturstien fra Hyttfossen til Svean i Klæbu kommune, passerer vi et vakkert kulturlandskap forbi restene etter det store sagbruket Hyttfossen.
Området rundt Hyttfossen er godt tilrettelagt for allmenn ferdsel og byr på fine natur- og kulturopplevelse. Her er det mulig å ferdes til fots eller på sykkel fra Trongfossen og helt ned til Svean, ved å krysse brua ved Springfossen. På østsiden av elva i Hyttfossberga finnes en spesielt rik vegetasjon i bergskrenten, og den eneste kjente forekomsten av alm i Klæbu.
Beliggenhet: Området ligger ved Rv.704. Det er merket avkjøring til Svean som ligger ved Fv.885. Stor parkeringsplass ved Svean friluftspark ved Nidelva.
Adkomst: Tursti fra Svean til Hyttfossen eller tursti fra trongfossen. En sti som er lett å gå langs landevei. Kan både sykles, og gås med barnevogn. I normal marstid uten pause tar turen ca 2 timer tur/retur.
Turen går langs en landevei fra Svean friluftspark, forbi Svean kraftstasjon forbi restene etter det store sagbruket på Hyttfossen og opp til Trongfossen
Trongfossen. Gjel med gjetegryter. Gjelet er 50 meter dypt og 7-8 meter bredt. Her fikk Selbusjøen sitt nye utløp like etter siste istid.
Hyttfossen og Hyttbergan. Ved Hyttfossen er det spor etter tidligere sagbruksindustri ved Hyttsaga. Bergene bak er sørvendte og kalkrike. Her finnes edel løvskog og rik bergskrentvegitasjon.
Springfossen. Fossen ligger nedenfor Hyttfossen og har avsatser som minner om en stor trapp. Fossene ligger tørre på grunn av kraftutbygging bortsett fra i vårflommen. Fine jettegryter kan sees i elveleie.
Historie
Den første store industrivirksomheten på Hyttfossen startet med sagbruket til
A. Huitfeldt & Co i 1874. Virksomheten varte fram til 1936. Like nedenfor Hyttfossen står kraftstasjonene på Løkaunet og Svean, som tilhører Trondheim Elektrisitetsverk. Disse ble oppført i forbindelse med den storstilte kraftutbyggingen av Nidelv-vassdraget. Det skjedde fra 20-åra og fram mot 2. verdenskrig.
Opprinnelig tilhørte Hyttfossområdet til gården Moen. Gården var for en storgård å regne, og hadde til sammen tre gårdssager. En av disse sto på Hyttfossen og skal ha vært bygd ca. 1675 i forbindelse med driften av Ulriksdal gruver.
Navnet Hyttfossen mener man kommer av at det først ble anlagt et smelteverk her, og ettersom et smelteverk for malm på tysk heter Hütte, kom dette til å gi stedet og fossen sitt navn; Hyttfossen.
Startfasen for industrialiseringen i Norden er regnet til tiden omkring 1850, men det var omkring 1870 at virkelig ble fart i utviklingen, ”det moderne Norge” oppstod. Det var i 1874 at firmaet A.Huitfeldt &Co. flyttet sagbrugsvirksomheten de drev ved Selbusjøen ned til Hyttfossen. Sagbruket var det første nordafjells som var utstyrt med grindsager og sirkelsager. Det ble drevet etter moderne metoder, og ble etter noen år først utviklet til å omfatte et høvleri, dernest et stavskjæreri. Det meste av tømmeret til sagbruket kom fra Tydal og Selbu, og ble fraktet over Selbusjøen. En god del tømmer kom også fra skogene i Klæbu.