Kommunevåpenet for Klæbu kommune ble utformet med blå flanker på sølvbunn i 1983. Om kommunevåpenet sier utformeren : ”Trongfossen” – fossestryk i øverste del av Nidelva. Trongfossen er selvfølgelig gammel både som naturfenomen og som navn. Navnet er utvilsomt blitt til på geografisk grunnlag, en kraftig innsnøring av et elveløp.
Hyttfossen er en foss i Nidelva i Klæbu kommune.
Fossens navn kommer av at det opprinnelig ble drevet et smelteverk her (tysk Hütte, «smelteverk»), det ble drevet industrivirksomhet frem til ca. 1936. Fossen og vassdraget er regulert, kraftstasjonene Løkaunet og Svean ligger nedenfor Hyttfossen.
I dag er dette et fint turterreng i området. Nidelvas dypeste punkt, 99 meter, befinner seg her.
Bruk av kommunevåpenet
Det er ikke noen egen lov for bruk av kommunevåpen i Norge. Vi har imidlertid regler om statsmyndighetenes godkjenning av våpen og flagg, forbudene mot misbruk og påbudene om korrekte bruksmåter. Kommunestyret/fylkestinget har enerett til bruk av eget kommunevåpen.
Ifølge Lov om varemerker, kap. 2, § 14, kan et varemerke ikke registreres uten samtykke av vedkommende myndighet inneholder offentlige våpen, flagg eller andre offentlige emblemer eller merker.
Normalforskrifter for bruk av kommunevåpen
Vedtatt av styret i Norske Kommuners Sentralforbund 12.11.1976
§1. Definisjon
....kommunenes/fylkeskommunenes våpen, fastsatt ved kongelig resolusjon den .... er: I (angivelse av bunnfarge/bunnmetall) (beskrivelse av våpenet med farge/metallangivelse). Flagg med (beskrivelse av våenet med fargeangivelse) på (farge) bunn, i rektangulær form i forholdet ..:../kvadratisk form. Til dekorativ bruk kan våpenet utformes som vimpel eller hengende banner. Våpenet omfatter enhver heraldisk form.
§ 2. Generelle bestemmelser om bruk
Som hovedregel kan våpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon.
Bruk av våpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.
Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet.
§ 3. Bruk av våpenskjold
Våpenskjold skal brukes med sine farger med mindre særskilt tillatelse foreligger.
Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelse brukes til jakkemerke m.v.
§ 4. Bruk av komuneflagg
Flagget kan heises når kommunestyret/fylkestinget har møte og ellers etter nærmere bestemmelse.
§ 5. Bruk av våpenet i faner, vimpler m.v.
Våpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger.
Til dekorativ bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner etter nærmere bestemmelse.
§ 6. Bruk av våpen i stempel og segl
Våpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med etatens eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten.
Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumneter, til lukking av konvolutter o.l.
§ 7. Våpenets utforming og utførelse
Våpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer, f.eks. plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert.
Enhver utføring av våpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner.